Prof. Linda Hildegard Bergersen was interviewed by UiO on the release of a new text book as well as the opening of the first Biology of Ageing course in the Nordic Countries. Here is the interview from UiO: Lærebok i aldringsbiologi for ph.d.- og forskerlinjestudenter – Det odontologiske fakultet (uio.no)

Linda Hildegard Bergersen har sammen med Evandro Fei Fang og Brian C. Gilmour nylig utgitt en lærebok som har gitt opphav til et nytt ph.d.- og forskerlinjekurs i aldringsbiologi ved UiO, som det første universitetet i Norden.

«Molecular, Cellular, and Metabolic Fundamentals of Human Aging» er utgitt på forlaget Elsevier og handler om forskning på aldringsprosesser i kroppen.

Linda Hildegard Bergersen er professor i fysiologi ved IOB og forsker på aldring. Hun har studert betydningen av fysisk aktivitet for produksjon av melkesyre i kroppen. Melkesyre bidrar til fornyelsen av hjerneceller og fornyelsen av hjerneceller er vesentlig for å motvirke aldersrelaterte sykdommer som demens og Alzheimer.

Fra norsk til internasjonalt bokprosjekt

– Jeg ble først invitert av et norsk forlag til å skrive en populærvitenskapelig bok om fysisk aktivitet og aldring, forteller Bergersen.

– Underveis i prosjektet møtte jeg Evandro Fei Fang i forbindelse med et besøk ved Københavns Universitet. Fang forsker på aldring, og særlig på Alzheimer og han er en god samtalepartner det var naturlig å involvere. Han jobber på Akershus universitetssykehus, og har sin egen forskningsgruppe.

– Vi fortsatte å snakke med det norske forlaget om bokprosjektet og vi ville gjerne ta med det molekylærbiologiske som ligger bak aldringsprosessene. Vi skrev mange kapitler til en bok med arbeidstittelen «100 måter å eldes på». Så ble manuset refusert. Prosjektet hadde beveget seg i en vitenskapelig retning, og hadde ikke lenger den populærvitenskapelige formen.

– Så da bestemte vi oss for å skrive en bok om aldring og invitere ekspertene som vi ønsket bidrag fra til å skrive. Vi fikk også med oss Brian Gilmour i arbeidet, han er ph.d.-student hos Anne Spurkland.

Forskning på aldring

Forfatterne skriver i forordet at de har som mål å sammenfatte dagens kunnskap om det mest grunnleggende ved aldringsprosessen som er tilgjengelig i faglitteraturen. Studiet av aldring er et sammensatt og komplekst felt. Boka er et forsøk på å forene ulike forskningsfelt innen aldring til ett forståelig hele.

Bergersen, Fang og Gilmours arbeid bygger på fremragende forskning gjort av mange ulike forskningsgrupper, institusjoner og forskere involvert i fagfeltet. Forfatterne har samlet og konsolidert deres forskning til én enkelt lærebok som beskriver aldring i kroppen på mikronivå – det molekylærbiologiske.

– Etter mye fram og tilbake har vi skrevet en lærebok for ph.d.- og forskerlinjestudenter, sier Linda. Som det første universitetet i Norden har UiO et eget ph.d.-kurs for aldringsprosesser. Det første kurset i aldringsbiologi for ph.d.-studenter startet 6. desember og kurset Biology of Aging MF9245/MEDFL5245 er et resultat av boka. Og det er vi veldig stolte av, fortsetter Linda.

Livsløp og helseforløp

Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO

– Tilgang på antibiotika og forbedringskirurgi, organtransplantasjon og protetikk gir mange mennesker et forlenget livsløp. Likeså bidrar tilgang på viktige medisiner for blodtrykk, kolesterol osv. at mennesker lever lenger enn før, men ikke alle har like god helse. Vi ønsker sunn aldring, og ikke bare å redusere dødeligheten, sier Linda.

– Vi vil minimere de negative effektene av aldring og helst nyte god helse og god fysisk form ganske sent i livet.

– Dessuten er aldring en faktor som kan gjøre deg mer mottakelig for nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer og Parkinson, i tillegg til mange kreftformer, fortsetter hun.

– Folk har sluttet å røyke, overlever kreft og hjerteinfarkt. Vi lever lenger, befolkningen blir eldre og det er viktig å greie seg selv lengst mulig. Biologisk alder er veldig individuelt. En 70-åring kan være som en 50-åring i biologisk alder og en 50-åring kan være som en 80-åring biologisk sett. Biologisk alder teller og den varierer veldig, sier Linda Hildegard Bergersen.

– Under coronapandemien så vi tydelig det faktum at mennesker ikke tåler å være alene. Folk trenger folk og ensomhet er vel den største risikofaktoren i det du eldes for å utvikle dårlig helse. Dårlig helse fremmer påslag for demens tidligere. Det beste er å omgi seg med mennesker som gir deg god energi. Mer berikende sosiale miljøer for eldre vil derfor ha en helsefremmende effekt, sier hun.

– Det kan være mer økonomisk å behandle aldring som ett hele for å skape en sunnere eldre befolkning enn å behandle aldersrelaterte sykdommer individuelt, avslutter Linda Hildegard Bergersen.Av Kari Øverby

Photo: He-ling Wang